Nina og hundene!

Innehaver av dette kennelnavnet er meg; Nina Bless.

Født og oppvokst i Bodø, og nordlending både av hjerte og legning. Men flyttet etter kjærligheten til Bergen i 1980.

Med meg i familien har jeg både en mann; Ottar og tre barn; Marte, Even og Tobias. Den største hundegalskapen  er det nok jeg som har.

Da jeg var jentunge samlet jeg på hundebilder i mangel på egen hund. Fremst i min store utklippsbok var det et bilde av to bernere som satt så fint. Denne rasen var den flotteste av de alle.

Da jeg endel år senere skulle kjøpe egen hund var valget enkelt. Problemet først på åttitallet var å få tak i en berner.  Resultatet ble tilslutt å kjøpe hund i Sverige.
I Bredbyn fant vi Eva Bergstrøm som hadde en tispevalp ledig og valget var gjort.
Dermed kom Came Capella født 16.07.82 til oss




Anja i 1985

Anja som hun het til daglig var en stor, snill og pen tispe. Hun fikk Hp, Ck og cert på utstillinger både i Norge og Sverige.  Dessværre  hadde hun sterk HD på sin ene hofte og kunne derfor ikke brukes i avl. Anja fikk lymfekreft og døde vel fire år gammel. Sorgen var enorm og jeg bestemte da at aldri skulle vi ha bare en hund.



 


Mia Maiken, ca 1år.
Det gikk tre uker så fikk jeg en telefon fra Liv Flathus om at hun hadde en leveringsklar tispe som jeg kunne få kikke på. Liv hadde kontakter i SAS og hun fikk flydd valpen til Bergen. Ubeskrivelig stor var gleden da lille Mia Maiken kom til oss. Frisk, frekk,  freidig og kjempeskjønn var hun.
Mia var en stor personlighet og mange er historiene om henne. Filminnspilling var hun til og med med på og fikk honorar i posten. Lavinehundarbeid prøvde hun seg også på og var godkjent første graden C på vinter. 


Bilde av Nina og Mia 
Mia ble avlsgodkjent og lysten til å ha valper dukket opp. Hennes første utkårede ble York v Nesselacker. Vi måtte ha et kennelnavn og bodde den gang i Fanaveien i Fana bydel, og valget fallt på Kennel Fanaberner’n.


I juni 1989 kom vårt første kull til verden; fem tisper og to hanner. Det var Yorks første kull i Norge. En av valpene ble igjen hos oss; Fanaberner’ns Malin Maruschka.
 
Fanaberner`ns Malin Maruschka.


Det vil si at kennelen i 2009 har tjue års jubileum.

Mia fikk ett kull til. Det var med Grizzly Adams Bamse som bodde i Sverige. Det ble tre skjønne hannvalper, bl.a. Fanaberner’ns Captain Chaos.


Mia ble åtte år gammel og døde av lungekreft.

Malin var en spesiell hund for oss i og med at hun var første fra eget oppdrett som vi beholdt. Hun gjorde det godt på utstilling og klarte blant annet to  ganger å bli beste tispe og BiM på pinsetreffet på Geilo. Og mestvinnende bernertispe i Norge 1994.

Malin fikk to kull; ett med Tiroheimes Kaifas; fem valper og det andre med Grizzly Adams Bamse; syv valper
Bilde
Jeg hadde sett Macis Kempe Dansk og ville så gjerne ha et siste kull på Malin med ham. Vi reiste til Sverige og Carin Lingårdh og forsøkte, men det ble intet resultat. Ved neste løpetid som var på vinteren fikk vi flysendt fersk sæd fra Skåne, men pga snøstorm og kaos i Sverige ble det forsinkelser og det var lite liv i sæden som kom fram. Jeg bestemte meg for heller å få tak i ei tispe etter Kempe i stedet for å prøve flere ganger med Malin.



Miriam 11 år, 01.01.08
Anne-Kari Skardhamar fikk et kull med sin Mira og Kempe, og jeg var kjempeheldig og fikk kjøpe et lite sjarmtroll som fikk navnet; Corabarnas Miriam Miranda.
Hun ble dermed et nytt håp og nye linjer. Miriam har vært, og er fortsatt en fantastisk drøm av en hund. Mildere, snillere og skjønnere berner skal man lete  lenge etter. Hun er nå elleve år gammel og er fortsatt hver dag en glede å ha i familien.

Miriam ble beste tispe og BiM på Geilo i 2001 og mestvinnende bernertispe
i Norge samme året.
    fr

Indian Hills Showtime V Keilissa og Miriam

Miriam har hatt to kull med Glanzberg Galxy, med tre valper i hvert kull. Lex og Miriam var et spesielt par. De hørte liksom sammen og hadde alltid et spesielt forhold til hverandre. I tillegg møttes de flere ganger i utstillingsringen og stod som BiR og BiM. Siste gang på NKK-utstillingen i Rogaland i 2005. Da var Miriam nesten 8 år gammel og Lex syv år.


Lex og Miriam.

I deres første kull beholdt vi Fanaberner’ns Mathea Matruschka.

 

Bilde av Mathea

Mathea er noe av det mest stødige man kan tenke seg. Det har aldri vært noe hun har stusset på eller trekt seg for. Og enda nå som ni år gammel bryr hun seg ikke om hverken tordenvær eller fyrverkeri.  Mathea har vært prøvd parret flere ganger, og vi er glade for at det i allefall ble ett kull etter henne og Apoletanos Isak. Syv friske fine valper.

2 bilder av Mathea


I Miriams sitt siste kull med Fridahaugens Antoine Huxleyson fikk hun bare en enslig liten tispevalp; Fanaberner’ns Mattie Maxima. For å sikre disse linjene etter Miriam ble Mattie fortispe hos noen venner.

Matti, mamma Miriam og pappa Huxley.


Det utrolige skjedde at Matties romanse med Skoghus Dennis resulterte i elleve  valper. Mattie skulle i allefall sikre at ikke hennes valper fikk et slikt ensomt valpeliv som hun selv hadde hatt. Det er en utrolig opplevelse å ha elleve små bernerbamser vrimlende rundt beina. Noe slikt regner jeg ikke med å få oppleve særlig ofte.

Fanaberner`ns Mattie Maxima.



Fanaberner`ns Nuna Nanooka
Matheas datter Fanaberner’ns Nuna Nanooka  eies av  Heidi og Jo Vidar på Fauske og de ville gjerne ha en valp etter henne, men hadde ikke mulighet til å ha valpekull selv. Dermed kunne det 10. kullet bli et samarbeidsprosjekt  mellom nord og vest. Heidi reiste til Tromsø og ordnet med parring med Yanabos Caspar Casanova og da ultralyden bekreftet at det var valper på gang, kom  hun til Bergen. Fem valper; to tisper og tre hanner ble resultatet. Ny generasjon, nye håp for framtiden. Når dette kullet var hos oss hadde vi fire generasjoner under samme tak og alle valpene ble behørig foreviget med sine ”formødre”; mor Nuna fire år, bestemor Mathea nesten ni år og ikke minst oldemor Miriam elleve år.

Fire generasjoner.



Carla og Catalina.


Våren -07 fikk jeg mulighet til å kjøpe en tispevalp fra Frankrike. Margunn og Hege i Sandnes skulle kjøpe en tispevalp og i kullet var det ledig ei tispe  som egentlig skulle ha reist til Brasil. Hege reiste den lange veien og kom hjem med to kjempefine småjenter; Catalina og Carla. Begge med etternavnet de Roches du Mettey.  Det er to utrolig trivelige tisper. Røntgingen blir rett og slett ulidelig spennende når den dag (snart) kommer. Skulle Carla bli avlsklarert er drømmen min å parre henne med en hanne fra eget oppdrett og på den måten føre egne linjer videre.


Carla i stormen!


Mine tanker om å være oppdretter

Det er et stort ansvar å oppdrette valper, og av og til kjennes det nærmest for stort. Det er mitt ansvar at valpene blir født og mitt ansvar at de kommer til de beste valpekjøperne med de beste forutsetningene for å lykkes med sin hund.  Ønsket mitt er å oppdrette sunne, friske, trivelige, rasetypiske og ikke minst langtlevende bernere. Det er forferdelig å miste sin berner når den er i sin beste alder.  Kreft, er slik jeg ser det, den største utfordring vi har for rasen og vi er alle nødt til å ta dette problemet svært alvorlig. 


Bilde av 3 generasjoner, vinterbilde


Som oppdretter er jeg også opptatt av at vi tar vare på et så bredt avlsmateriale som mulig.  I løpet av årene har jeg fått så pass mye kunnskap om rasen, hunder og linjer at jeg synes avl er blitt veldig komplisert.   Jeg er blitt stadig  mer klar over alle  variablene  som finnes.  Min oppgave er i uansett å gjøre mitt til at valpene blir sunnest mulig.  Jeg er også opptatt av temperament. Berneren skal være stødig og tåle å hilse på fremmede mennesker. Jeg blir bekymret når jeg ser så store hunder som bernere stå med halen mellom beina i en utstillingsring. Kanskje skulle flere oppdrettere avstå fra å bruke hunder som er av det for forsiktige slaget.

Jeg undrer meg også litt over hvilken type berner det er dommerne ønsker. Det kan se ut som de ønsker en mer elegant type, enn det jeg synes rasestandarden beskriver.  Antagelig er det lett å la seg fascinere av pent klipte ”flygebernere”.  Jeg liker best den kraftige, butte og trauste sorten og har et ønske om at avlen skal kunne bringe meg slike.



Her bor vi! Liland Ranch;)!


Generelt:

Jeg følger Norsk Kennel Klubs etiske retningslinjer for hundeavl samt gjeldende avlsregler for Norsk Berner Sennenhundklubb. 

Valpene leveres tidligst ved 8 ukers alder. Valpen er da vaksinert og fått sine ormekurer. Den er sosialisert slik at den kan møte sitt nye liv med de beste forutsetninger.

Valpen blir ID merket med micro-chip og registrert i NKK, og leveres med stamtavle og helseattest. Jeg bruker NBSK sin kjøpekontrakt. Kjøperen har ansvaret for at valpen blir forsikret.

Valpen selges som familiehund. Det forventes at hunden får bli en del av familien, være med på det som foregår, og ha et fritt og aktivt liv. Det er viktig at den får leve sammen med familien sin både inne og ute. Valpen må ikke bli stående i bånd på trappa. Livet med hunden er så mye bedre når hunden får være med oss på det aller meste, bo og leve med familien, flokken sin.  

Som oppdretter er det en selvfølge at man har kontakt,  gir oppfølging og hjelp så lenge det måtte ønskes. Og jeg vil mer enn gjerne ha besøk og få hilse både på valpen og valpekjøperne  igjen.