 |
Nuch Corabarnas Miriam
Miranda
"Miriam"
Født: 23.12. 1996
Død: 19.05.2008
HD: A AA: A
Reg. nr.: 000943/97
Oppdretter: Anne- Kari Skardhamar
3 valpekull,7 levende valper. |
|
Om Miriam Miranda
Julaften 1996 ble jeg vekket om morgenen av
en telefon fra Anne-Kari Skardhamar om at Mira Coradatter og
Macis Kempe Dansk kvelden før var blitt foreldre til fem valper;
tre tisper og to hanner. Og slik det så ut så kunne jeg kanskje
bli eier av ei tispe. Snakk om julegave!!

James Ross og Cora, Miriam`s
besteforeldre! |
Jeg hadde jo lenge håpet på en tispe etter
Kempe, og nå så det endelig ut som om det skulle lykkes. Da
valpene var tre uker, tok jeg en kjapp tur over fjellet og
kikket p å kullet. Og de så kjempeskjønne ut.

Lille Miriam tre uker gammel
Det viste seg at den ene tispen ville få
et overbitt, så da var det to tispevalper igjen. Ei til
Anne-Kari og ei til meg.
Jeg tror nok at hennes ambivalens
var stor i forhold til hvilken hun skulle velge, men endelig
fikk jeg vite at lille Miriam Miranda som fram til da hadde
hett; ”den lille mørke”
som skulle bli min. HURRA!!!

Miriam 8 uker.
Miriam og jeg reiste med fly tilbake til
Bergen, og den var en spent familie som ventet på oss på
Flesland.
Miriam var en trygg og god valp. Hun tok
alt på strak arm og var sosial og trivelig. Da hun var elleve
uker opplevde vi et voldsomt uvær med lyn og torden som slo ned
like ved huset vårt. Strømmen forsvant, ledninger ble svidde og
telefon og fax ble ødelagt. Den lille valpen hadde vært rett
utenfor da dette skjedde og da ytterdøra ble åpent hadde hun
pilt inn mellom beina og flyktet opp i andre etasjen hvor senga
hennes stod ved siden av min seng.
Vi hadde ikke sett at hun kom seg
inn i og med at lyset var borte og hadde derimot stor leteaksjon
ute etter henne.
Stor var gleden over å finne henne
i senga si. Miriam ble så pass skremt av denne hendelsen at hun
senere har vært redd i tordenvær. Og det har vært det eneste hun
er redd for.
Miriam bestod karaktertest med skudd da hun
var ett par år gammel.

Miriam er veldig glad i oppdretteren
sin!
Miriam har hatt jevnlig kontakt med sin
oppdretter og er overlykkelig når hun får treffe henne. Det er
nesten rart å se hvor lenge de husker sin første ”sjef”. Det
gjorde inntrykk da hun en gang på
Vikingeskipet nærmest luktet seg fram til Anne-Kari og krøp opp
i fanget hennes.
Da tror jeg at også oppdretteren
ble både rørt og imponert.
|
|
Valpekull
Miriam
har hatt tre kull. De to første med Glanzberg Galaxy, som jeg
tror hun hadde et spesielt forhold til. De var liksom kjærester,
de. Margunn, Lex sin eier, har Miriam også alltid vært veldig
begeistret for. Så det er ikke alltid slik at det er dårlig
forhold mellom ”svigermor” og ”svigerdatter”.

Lex og Miriam.
I det første kullet var det seks valper,
men dessverre døde tre hannvalper. To døde i forbindelse med
fødselen og en tre dager senere av infeksjon. Mathea var
førstefødt hjemme, og måtte bare bli hos oss. De to andre i
kullet; Lea og Snorre fikk flytte til gode venner; Gerda og
Tore, og Heidi og Jo-Vidar. Valpene var ”knubne”,
trivelige og utviklet seg fint.
Røntgenmessig gikk det også bra og
kombinasjonen ble gjentatt året etter. Denne gangen kom det bare
tre valper; Hennessy som flyttet hjem til pappa’n sin, Mika som
Hege Botnen hadde på fõr for meg, og Minnie som naboene våre;
Marta og Helga ville ha.
Tre
championer er det blitt av Miriams
valper; Snorre er både N. og S. utstillingschampion, Mika ble N.
Uch og Hennessy N. Uch.
Siste kullet hennes ble med Fridahaugens
Antoine Huxleyson, og denne gangen kom det to valper. To pene
tisper. Den ene hadde en framlabb som virket å være defekt og
ble avlivet av veterinær.
Den andre som fikk navnet Mattie
Maxima ville jeg beholde på for hos noen venner i nabolaget.
Senere er jeg blitt klar over at
framlabben til den ene tispe kunne ha ordnet seg, og jeg
har lært at jeg aldri skal ta slike
avgjørelser så kjapt igjen. Det var veldig trist å ha et kull
bare med en liten valp. Selv om vi besøkte Monica og Bjørnar som
hadde valper som var ett par uker yngre slik at lille Mattie
kunne få han noen å leke litt med.

Mattie, Miriam og Huxley
Skal
man være lei seg for noe med
Miriam, så må det være at hun ikke har fått flere valper. Med
sin veldig trivelige væremåte,
mildhet og godhet,
fantastisk gode helse
og ikke minst vakre eksteriør
skulle hun hatt masse valper etter seg.
Det er tre av hennes valper som har
gått videre i avl; Snorre Martell har fått 33 valper, Mathea 7
valper og Mattie 11 valper.
|
|
Utstillingskarriere
Miriam
har
vært stilt en god del ganger på utstilling og hun har gjennom
hele livet sitt gjort det godt på utstilling, og i september
1999 på NBSK sin høstutstilling tok hun sitt 6. Cert og ble
Norsk utstillingschampion. Det var kjempegøy.

BIR og BIM Geilo 2004
Det er klart at høydepunktet i
utstillingskarrieren må kunne sies å være BIM på Geilo i 2004,
og at hun ble Mestvinnende bernertispe samme året. Den tittelen
delte hun riktignok med Catarina Carrera av Hiselfoss.
Miriam har stort
sett fått HP,
Ck og
Cert på de fleste utstillinge hun
har vært med på. Det har blitt 8 BIR plasseringer og 7 BIM
plasseringer på henne gjennom årene. Det er synd at hun ikke har
blitt stilt i utlandet, for hun kunne nok kommet langt også der.
Miriam ble stilt siste gang på NKK i
Bergen våren 2007 som ti-åring og hun fikk ck av dommeren.
|
|
Spesielle hendelser
På våren i 2000 hadde jeg hundene med
på tur i et stort skogsområde i nærheten av der vi bor.
Plutselig var Miriam borte og uansett hvor mye jeg ropte kom
hun ikke. Jeg lette overalt og ropte masse på henne. Til
slutt gikk jeg hjem i håp om at Miriam var gått hjem. Men
det hadde hun ikke, så det var bare å snu og gå ut i skogen
igjen.
Jeg ropte og ropte på henne og
til slutt begynte det å mørkne. Jeg ser plutselig at Mathea
lytter og prøver også å høre etter om det er noe spesielt.
Jeg ber Mathea om å ”finne Miriam”, og vi går etter en tynn
pistrelyd. Da finner vi henne, hun står nede i et elveleie
og klarer ikke å komme seg opp på kanten. Gjett om jeg ble
glad over å finne henne igjen!
Hun hadde altså stått i vann
nede i dette elveleiet i flere timer, og jeg var
overlykkelig over at hun var funnet og i god behold.
Tenk så fryktelig om hun hadde
måtte være der nede hele natten
|
|
På eldre
dager
Miriam er nå elleve år gammel og det er ny
rekord hos oss. Hun er husets ”Grand old lady” og får bestemme
selv om hun vil være ute eller inne. Hun rusler med på tur og
tar gjerne noen hopp og sprett med ungdommen; Carla. Miriam
liker veldig godt å ligge under spisebordet og står alltid klar
etter middagen for å være ”forvasker” av alle tallerkene til
oppvaskmaskinen. Når familien spiser pannekaker hver fredag er
hun ”medkokk” og tar hånd om de pannekakene som går i stykker.
Det er en spesiell ro og verdighet
over en eldre hund. Hun kjenner husets og familiens rutiner, og
man bare snakker med henne som til en gammel venn.
Jeg er klar over at en dag er hun
ikke lenger med oss, men håper at det blir lenge til. Hver
eneste
dag forteller jeg henne at jeg er
veldig glad i henne,
at hun har vært en fantastisk
berner gjennom alle disse årene og at jeg nok aldri får en slik
som henne igjen.

Her er Miriam 11år!!
|
|
Foreldre |
Besteforeldre |
Oldeforeldre |
|
Sire:
S DK INT UCH
Macis Kempe-Dansk
S29490/91
HD: A
|
Bernsen's Eldur
DK22131/87
HD: A |
Danettas Hasse
DK3994/84
HD: A |
DK UCH
Sennetta's Urte
DK36827/84 |
Macis Fiola
S58315/88
HD: A |
Eystrasalts Winnie-The-Fooh
S15619/85
HD: A |
Miwennas Janni
S56479/86
HD: A |
|
Dam:
Mira Coradatter
30872/93
HD: A AA: A
|
S UCH AP N UCH
James Ross
15051/90
HD: A AA: A |
N UCH
Berntiers Ragtime
S56428/84
HD: A AA: A |
Sacha
08118/85
HD: A AA: A |
N UCH
Cora
20919/89
HD: A AA: A |
Aialøkkas Born To Run
25313/86
HD: A AA: A |
Kira
02888/85
HD: A AA: A |
En dag er det slutt. Vi har bare fått våre
bernere på lån, og den tiden kan være lang eller kort. Det er fryktelig
å ta farvel med en veldig kjær følgesvenn gjennom mange år. For meg var
det viktig at ikke Miriam skulle bli en skygge av seg selv, så da
veterinæren i begynnelsen av mai fortalte at Miriam nok hadde
lymfekreft, var jeg sikker på at hun ikke skulle utsettes for store
plager eller smerter. Hun fikk lindrende cortisonbehandling, men 17.mai
helga fikk Miriam lammelser i ansiktet og jeg så at hun hadde problemer
med å tygge. Da var det tid for å ta den tunge avgjørelsen. -
Miriam ligger nå begravet under et stort tre i hagen vår. Det har vært
fantastisk å ha hatt en slik hund gjennom nesten elleve og et halv år,
og det er mange som deler på sorgen over henne.

Diverse
bilder av Miriam:

17.mai 2008
Miriam, Carla og Mathea
Siste bilde av Miriam


Miriam 5. mai 08

Miriam mai -08

Miriam i mars -08


Vakre Miriamsen min i mars 08




Miriam
er en flott veteran!


Hannibal og Miriam

Anne- Kari og Miriam.

Miriam 15 mnd.

Miriam`s
søsken:

Miriam og søskenene sine.

Søsken: Harley, Aurora og Miriam.

Bror Brutus og Miriam.

Bror Brutus og Miriam.

Corabarnas Aurora Miradatter, søster til Miriam.

Søster Aurora.
|